Fra utstillingen på biblioteket i Arendal 12. – 13. januar 2008.

Arne Sandervangs innlegg under åpningen, lørdag 12. januar 2008:

Velkommen til denne utstillingen av bilder malt av medlemmer i Arendal og Grimstad Malerklubb.

For dem som ikke kjenner oss fra tidligere kan jeg fortelle at vi er ca. 30 medlemmer (ikke alle aktive deltakere på utstillinger) spredt over et stort aldersspenn, og vi er bosatt i Arendals- og Grimstadområdet. De fleste av oss er amatører – selvlærte og med diverse kurs – som har malingen som en hobby og har det trivelig sammen en kveld i uken gjennom hele året.

Utstillingen i Arendal Bibliotek i januar er nærmest blitt en tradisjon. Jeg deltok for første gang i fjor, og det var hyggelig for meg at en dame her fra Arendal likte et av mine utstilte bilder så godt at hun kjøpte det.

Nå er det antakelig ikke penger som er den viktigste drivkraften til at vi maler og stiller ut bilder. Å male er å skape noe, og det er en form for skapelsesprosess som er noe mer enn det å skape en bruksting. For meg er det en personlig prosess med sammensatt aktivitet. Det resultatet jeg kommer fram til, er naturlig nok preget av min interesse, men også av utgangspunktet, virkemidlene og metodene vi bruker når vi skal lage et bilde. Jeg vil påstå at alle maleriene dere ser på denne utstilling inneholder betydningselementer som formgiveren enten bevisst eller ubevisst har lagt inn i dem.

I tillegg inneholder bildene opplevelseskvaliteter for dem som søker kontakt med bildene. Det er ikke sikkert at opplevelseskvaliteten er den samme for maleren som for tilskueren, men i alle bilder ligger det en spire til en helhetlig opplevelse, enten i form av gjenkjennelse, forundring, savn, beundring osv. Den som ser på bildene med interesse og bruker litt tid på å studere dem, vil umiddelbart også tenke. Fordi koplingen mellom tanke og følelse vil være forskjellig hos forskjellige mennesker, og fordi vi har forskjellig bakgrunn og forskjellige kunnskaper om billedkunst, vil vi betrakte og oppfatte malerier forskjellig.

Slik vil det også være under denne utstillingen. Her finner vi et mangfold av motiver, temaer og billedspråk hos malere som har et behov for å bearbeide sine tanker, følelser og ideer i form av de utstilte maleriene. Alle bildene bærer et personlige preg. Enten det er Judith med sine kreative og fargerike bilder, Nils Dag men sine karakteristiske og fine bybilder, Nils Henrik med sine Mondrian-inspirerte bilder, Astrid med sine stemningsfulle motiver eller noen av de andre fine bildene, så har alle en billedspråklig betydning og en mening. Hos profesjonelle kunstnere er denne billedmessige meningen antakelig noe klarere enn hos oss amatører, men jeg er viss på at meningen finnes der, også hos hver enkelt av oss.

Jeg finner noe interessant og positivt i hvert enkelt av bildene som er utstilt. Det som gleder meg mest, og som også bør være en stor inspirasjon for oss alle i malerklubben, er den tydelige framgangen vi har hatt. Jeg har fått høre at det er en framgang som har skjedd over flere år. For min egen del – og jeg tror også for de fleste andre av medlemmene – er framgangen tydelig bare fra utstillingen i fjor til de bildene vi ser her i år. Det er en klar nivåheving i kvalitet. Det skal vi være stolte av. Jeg vil tro at vi er blitt flinkere fordi vi er åpne for læring, blant annet gjennom de kursene mange av oss har gjennomgått på Nelaug.

Selv om penger ikke er den viktigste drivkraften, kan vi likevel håpe på at det kommer noen rikinger innom her i løpet av utstillingen og kjøper det meste av det vi har laget.

Jeg vil gjerne gi ros til Judith som har stått for det praktiske arbeidet med utstillingen. For å bruke en moderne og ungdommelig uttrykksform: Den er blitt «sinnsykt» flott.

Jeg ønsker at så mange som mulig tar seg tid til å betrakte maleriene våre under denne utstillingen, og erklærer herved utstillingen for åpnet. Lykke til!